Salten Veteranbåtlag
 
Bolga
Om oss
Kontakt oss
Bli medlem
Galleri
Gjestebok
Turforslag
Trebåtdagan
Til hovedsiden
 
 
Bestilling av båter:
Per Reffhaug
Telefon privat:   
75 69 51 48

                              
Mobil:
90788134
E-post: Per Reffhaug
 
 
 
 
Startsiden for de båtintersserte

     
M/K Blomøy
 
M/K Blomøy

Uttalelser fra tidligere mannskap:

”Det var båten som berga mann og ikke omvendt”

”Ho e rullen, men tåler ubegripelig mye”

 
M/K ”Blomøy” ble bygd som krysser hos Møllevik og Sønner Båtbyggeri på Sund i Hemnes i 1953 for Ragnvald Branum på Rødøy, Helgeland. Han brukte fartøyet i linefiske frem til 1969, med kun ett avbrekk da hun var leid bort til Magne Bakkeland  fra 1960 til juni 1961 på sildefiske. I 1969 ble hun solgt til Bjarne Nybakk, Stamsund i Lofoten.
Nybakk brukt båten hovedsakelig i linefiske, men også noe garnfiske i de senere år.
Fra 1984 hadde Gudolf Endresen Blomøy fram til 1989. I 1989 ble fartøyet solgt til Ole Krokvik i Brønnøysund. Han brukte den i reke- og garnfiske.
”M/K Blomøy” ble i 1991 unntatt for kondemneringsordningen og overtatt av Stiftelsen Salten Veteranbåtlag.
 
Blomøy på slip. Huden pusses kvit og fin.
Blomøy på slip. Huden pusses kvit og fin.
 
Ombygginger
På 60-tallet ble det foretatt en del ombygginger:
Egnarhuset, akterrekka, og messa ble ombygd fra tre til aluminium og noe forstørret (ca 30cm lengre messe).
Nedgangen fra skipperlugaren ble flyttet fra akterdekket til rett innenfor døra til messa med maskinromsdøra midt imot.
Styrehusfronten som opprinnelig var teak, ble skiftet ut med aluminium.
 
Her har lakken kommet på og huden er fornyet!
Her har lakken kommet på og huden er fornyet!
 
Motorer
Som ny fikk Blomøy satt inn en tosylindret ”Finnøy” på 100 HK i 1953. Den sto i bare ett år, da den ble byttet med en tresylindret ”Finnøy” på 120 HK. Med denne gjorde Blomøy 8 knop.
I 1981 ble en Detroit diesel fra General Motors på 335 HK satt i. Det er en V8 totakts diesel med et arbeidsturtall på ca 1500 o/min som gir båten en marsjfart på noe over 9 knop. Topphastighet er 11 knop.
 
Historier

Vi har fått overlevert en del historier fra båtens liv. Her følger de vi har skrevet ned:

Blomøy var på slipp i August 1968 på Kvalvik i Rødøy. Det var da Ragnvald Branum omkom lørdag den 18 august på tur hjem i en lettbåt. Han hadde lastet den gamle styremaskinen og en del andre ting om bord. Han ble aldri funnet.

Ronald Sverre Hansen forteller:
Jeg var ombord i "Blomøy" da jeg var 18 år gammel. Det var min første båt som mannskap på dekk. Husker den dagen da jeg troppet opp nede på kaien i Stamsund og spurte om plass. Den gang hadde jeg langt hår og skinnjakke og som en motvekt til dette hadde jeg tatt min fars skinnlue på meg, for lettere og gli inn i miljøet tenkte jeg. Einar Nybakk som eide båten studerte meg lenge,og etter noen pinefulle minutter fikk jeg beskjed at han skulle tenke på det til dagen etter. Vel, dagen etter hadde jeg plass. Dette er i 1973.
Vi rodde for Stamsund og bodde i en av buene der, en vask med kaldvann og utedo. Bua var av den gamle sorten, men vi hadde det trivelig og matstellet var veldig godt for vi hadde egen kokke. Vi hadde en egen garnlenke med noen få garn i som vi kalte kokkelenka. Fisken vi fikk av den gikk med til og betale kokka. Når vi dro den lenka og det var ørn i området, beordret Einar at vi skulle gi den en fisk.


Fisket for Stamsund var ikke det beste så det ble bestemt at vi skulle gå til Røst. Vi var et mannskap på 5 og til tider 6 og Einar mente vi måtte ha ferskt kjøtt med.
Einar og jeg dro opp til gården hans og slaktet et lam. Under forberedelsen til avlivning og slakt skulle jeg holde lammet mens Einar skaut. Det som skjer er at skuddet går rett igjennom hodet til lammet og tar tuppen av støvelen min. Einar ser lenge på meg og spør " hold du foten framfør" litt spak. Det gikk helt greit,ingen skade skjedd og jeg fikk nye støvler.

Vi dro til Røst og fisket godt. Vi bodde da i lugaren alle sammen. Det var en opplevelse av matlukt, svette, klestørk, sure strømper og litt til. Men oppholdet på Røst var en fin opplevelse.

Da vintersesongen var ferdig var jeg med på drivgarnfiske etter laks på yttersiden. Da var vi 4 stykker totalt og var ute noen døgn eller så lenge isen holdt.

Det at jeg fikk plass på Blomøy og ble kjent med mannskapet og Einar har beriker mitt liv.
Etter laksesesongen med Blomøy reiste jeg i utenriksfart, tok styrmannskole og ble utenriks i flere år.


Tore Fredriksen forteller:
 ”Søndagen så jeg over mot huset til Branum. Han kom ut på trappa i skjorteermene, og gikk ut på marka og kjente på hesjene og sa noe. Så gikk han inn igjen.  
Lenger ut på dagen kom det beskjed om at han Ragnvald var omkommet.”

Finn Karstensen forteller:
”Blomøy” var på Finnmarka og på tur mot land. Branum sto i styrhuset og mannskapet lå til køys. Det var dårlig vær. Plutselig river bestmannen opp lugardøra og roper at det er like før vi går på grunn! Like etter står båten på ett skjær og ruller fra side til side. Mannskapet stormer opp på dekk og oppdager at forlis er kanskje  nært forestående.  Omgang fyr var like ved, og båten sto på skjæret og hogg. Like etter stoppet motoren fordi det var kommet vatn i olja. Skipperen ba to mann sette ut lettbåten for å få satt ut anker for å prøve å vinsje båten av. Lettbåten ble knust før de to kom om bord. Ei skikkelig storbåre kom veltende og slo ”Blomøy” av grunnen. Båten drev da mot ett nytt skjær, men maskinisten fikk motoren i gang før det smalt på nytt. Etter dette la de i vei i riktig retning.

Terje Halsan forteller:
Blomøy var med som hjelpebåt for ”Strømsnes” på storsilda i 57/58. Det ble gjort ett storkast og Blomøy holdt nota ut fra Strømsnes. Strømsnes ble fullastet, og Blomøy tok resten. Notfolket satt i notbåten en stund som slep, men ett plutselig uvær gjorde at de gikk over i Blomøy. Hun var mye lekk i sida under korten, men pumpa greide å holde unna en stund. Så måtte all silda sendes på havet for å lette båten. Notbasen hadde før vært med på forlis, så han var nesten hysterisk. Da de kom i havn, gikk notbasen over til skipperen og klaget voldsomt og høylytt. Skipperen hørte på til basen var ferdig og sa: ”Gjekk det folk ?” Notbasen: ”Nei”  Skipperen: ” Så hold kjæft!”.
Blomøy lå ved Trænabanken. De hadde fått bra med kveite, torsk og brosme. En stor utenlandsk båt kommer sigende opp til dem og rpoer om de har fisk. Eldor holder opp ei fin kveite, og utlendingen setter full fart bakover. Det blir sendt poser att og fram mellom båtene: Kveite og torsk en vei; tobakk og brennevin en annen vei. Da de ble fri for kveite og torsk og begynte å sende brosme, ble det mindre i returposen.
Terje fikk ei kjempekveite opp langs rekka. Ragnvald sprang til og begge satte høttene i kveita. Allikevel revna taket og kveita forsvant. Ragnvald gikk uten ett ord tilbake i styrhuset...

Hilmar forteller:
Vi lå på Nordbanken og dro line. Brått slo en kjempeskavl inn over båten og rorgjengen mista grepet på rattet. Det snurret voldsomt rundt slik at gjennomgangsboltene røyk (1/2 toms bolter!). Vi klarte å kile roret slik at det holdt.
Arnfinn og jeg satte lys på enden av lina til kameratbåten da det kom en grov skavl innover babordsida. Den traff med full tyngde rett mot innersida av styrbord rekke, og åpnet nata langs hele styrhuset og framover. Ragnvald ser at det ble lekkasjer overalt framover på
bakken og sier: ”Eg mess beint matløsten!” Han gjorde hele jobben med drivinga sjøl.
På Røstbanken på sekstitallet. Mannskap og skipper såg at en kraftig skavl begynte å bryte innover mot båten forfra. Branum ga full fart og gikk båten igjennom skavlen og ut på andre sida. Den skavlen kunne gjort stor skade og feid flere mann over bord.

Terje forteller:
Bertha var kokk på Finnmarkstur. Det var sju mann og skipper om bord. Disse dro tidlig ut, men lå på land om natta. Bertha hadde kokt skikkelig med ertesuppe slik at de skulle ha for flere måltider. Noen tok suppa om kvelden før og satte den under lugartrappa, rett ved ovnen.  
Utpå dagen ble mannskapet hungrig, og skulle ha seg ertersuppe. De syntes den luktet noe underlig, men de hadde ikke hjerte til å kaste god mat. Alle mann fikk magesjau ! Mannen ved korten kom det særdeles brått på, så han hogg høtten i rekka og løp attover. Der satt det allerede en mann på bøtta, men han tok og treiv den unna ræva på han og klemte seg nedpå sjøl så snart buksa var av. Den andre måtte fortsette rett på dekk.

Harald forteller:
Vi var på tur på Trænabanken og jeg sto til rors. Det var svært dårlig vær med dønning fra en kant og vindbåre fra en annen. En grufull stor skavl reiste seg brått og brøyt over hele båten og jeg såg ingenting annet en grønt hav fra styrhusvinduene. Ingen vinduer gikk i stykker mens båten ble bare klemt ned. Det var endeløse sekunder før jeg kjente at Blomøy ristet kraftig på seg idet hun begynte på oppturen. Da sjøen var rent av henne, så var det ikke en laus ting å se. Alt på dekk var borte og egnarhuset så vi aldri noe mer til.

Mannskaper vi har fått navn på:

Finnmarksturen 1956:
Hilmar Pedersen, Øresvik
Terje Halsan, Øresvik
Arvid Johansen, Ringen
Ragnvald Branum , skipper og reder, Gjesøy
Vidar Fallmyr
Bertha Lines Halsen (kokke), Lines
Charles Johanessen
Hans Ludviksen
Aksel Ringen 

Mannskap på andre turer:
Thorvald Johannesen (fast mannskap på storsilda)
Knut Johannesen (sønn av Thorvald)
Harald Storhaug (1958)
Greger Pettersen
Kalle Fjelleng, Sørfjorden
Eldor Johannesen, Rødøy
Fridtjof Hansen, Rødøy
Rolf Kalås, Sundøy
Einar Kalås, Sundøy
Bernhard Hansen, Øresvik
Anton Kalås
Anfinn Moen
Arne Jensen, Øresvik
Anny Kalås (kokke), Sundøy
Odd Karlsen
Idar Bakkeland, Reppasjøen 

 
 
 

 
 
Aktivitetskalender
<Mars, 2010>
MaTiOnToFr
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
293031
 
 
Vi ferdes i noe av det vakreste fjordlandskap i verden!
 
 
 
Nettbutikker
 
Maritim båtutstyr
 
Nautisk handel