top of page

          Glimt fra SVBL's historie

Blomoy.jpg
SVBL-logo_1.jpg

M/S Blomøys historie

Under er 2 Power Point-presentasjoner i bilder, som forteller
litt om M/S Blomøys historie.

M/S Blomøy's history
Below is two Power Point presentations with images, telling the story of M/S Blomøy

Flere historier kommer !

More stories

will

come !

M/S Bolga
av Asbjørn Værstad

Sennesvik den 21-01-07,
8226 Straumen  

Til

Wenche Grenersen Lillegård

I forbindelse med en telefonsamtale med deg for en stund siden, var du interessert i å få en del opplysninger om M/K Bolga, en båt jeg har vært medeier og har hatt min arbeidsplass om bord på, fra 1968 og til vi solgte den i 1999.

Bolga var visst bygd på en plass som het Ramfjord like ved Kolvereid i Nord-Trøndelag i 1952. Vi kjøpte Bolga høsten 1968 fra en mann som het Birger Natland, som bodde på Bolga på Helgeland. Han flyttet visst sørover til Østlandet, Hamardistriktet etter at han solgte båten. Han driftet med seinotfiske og reketråling og som hjelpebåt på storsildfiske på Mørekysten.

Da vi kjøpte båten var det montert en 90 hk Alpa Diesel 2-sylindret, det var en tungbygd motor som veide ca. 6 tonn. Vi skiftet ny motor, en "Volvo Penta" på 235 hk på Forra båtbyggeri i Ofoten. Den hadde en vekt på 1500 kg. Noen år senere skiftet vi en ny motor igjen av samme type i Svolvær.

Vi fikk bygd nytt styrehus, nye rekker og bakk med ny lugarinnredning på Finstad Slipp i Vestvågøy. Kai Unstad var den siste eiere av Bolga som hadde den i drift. Han fikk bygd nytt egnehus på styrbord side etter pålegg fra skipskontrollen. Og han fikk montert ny motor, en Volvo Penta som nå er montert, men vet ikke hvilket år den ble montert.

De første årene driftet vi mer garn om vinteren og hvalfangst om sommeren, med 6 manns besetning, men på hvalfangsten var vi som oftest 4 mann. De senere årene vi hadde båten skiftet vi over til snurrevadfiske, både i Vestfjorden og utafor Vesterålen. Etter at det ble en stopp i hvalfangsten i 5 år og oppstart på nytt, måtte vi gå nord om 70N . Så bankene utafor Nord-Troms og Finnmark-kysten var de neste plassene man fikk lov å fangste.

Slik utviklingen i fiske og fangst har blitt, syntes vi båten ble i minste laget når mann måtte gå delvis langt til havs, så derfor solgte vi Bolga og kjøpte en større båt.

Dette er i korte trekk noen opplysninger jeg har notert angående "Bolga". Jeg synes det er kjempeflott at Bolga blir tatt vare på. Det var en alt for god og fin båt til å bli kondemnert, så vi håper att den blir godt tatt vare på i mange år framover. Sender noen bilder fra fiske og fangst.

 

Beste hilsen

Asbjørn Wærstad

Sennesvikveien 251, 832 Sennesvik


"I begynnelsen....."
Starten på Salten Veteranbåtlag.


På et VHF- kurs på Fauske høsten 1990 begynte et par karer i Sørfold kommune i Nordland fylke, å samtale om det urimelige i at massevis av gode fiskeskøyter ble kondemnert eller skulle kondemneres.

Torbjørn Andreassen og Hans Skutvik dro etter hvert med seg Per Reffhaug som i sin tur spurte Ivar Heide om han kunne delta på ideen. Og ideen besto nettopp i å få greie på hvilke skuter som skulle kondemneres og så finne den som var i best hold og minst modernisert. Allerede da var det bevaringstanken som ledet oss.


Gjennom Fiskarbankens representant i Bodø fikk vi ei liste over båter og samtidig råd om å danne en stiftelse. Privatfolk fikk i følge forskriftene ikke tillatelse til å overta fiskefartøyer som var under kondemneringsordningen. I januar 1991 var Stiftelsen Salten Veteranbåtlag en realitet og jakten på et fartøy startet.


Den første skuta som ble sjekket lå i Bodø og var reketråler. Den var en slettdekker mer av sørlandstypen og vi gikk raskt bort fra den. I juni 1991 kjørte vi sørover til Sandnessjøen og så på ei skute der. Den hadde et svært aluminiums overbygg som ingen av oss syntes noe særlig om.

Ferden gikk videre til Brønnøysund til Ole Krokvik som eide motorkrysseren "Blomøy". Skuta lå i opplag langt ute i Torgværet og vi ble med en gammel sjarkfisker utover bortimot en times tur. "Blomøy" var original i skroget, men hadde masse garnrenner og fiskeskott på dekk. Vi klatret rundt omkring og kikket innvendig og utvendig. Det var ganske mye utstyr og rot, men vi så forbi dette og lette etter mulighetene i båten. Det var antakelig da Ole Krokvik vred på startnøkkelen i 1 sekund og Detroiten ruset villig opp at vi var frelste. Fra da av var det "Blomøy" alt dreide seg om
.

Den 6.juli 1991 ble det skrevet overtakelsesdokument mellom SVBL og Ole Krokvik.


Ikke lenge etter var vi i Brønnøysund igjen. Denne gangen for å gå "Blomøy" til ny heimehavn. Det ble først en stor jobb med å tømme skuta for fiskebruk og reketrål. Deretter måtte vi ha fartstillatelse og skipper. Før avgang måtte vi innom fiskerirettlederen i Brønnøysund. Han var svært skeptisk til oss. Den tids leder av stiftelsen, Hans Skatvik, måtte holde en preken en biskop verdig, for fiskeri-rettlederen. Han ble av Hans Skatvik pålagt å ringe leder for Fiskarbanken i Bodø for å bli overbevist om vår seriøsitet. Ole Krokvik ble med som skipper og vi kom av gårde nordover i leia. "Blomøy" ble dagbokført den 20.februar 1992 som vår i Alstahaug skipsregister.
 

Den 7.september 1993 ble vårt bevaringsarbeid kronet med erklæring fra Riksantikvaren om at "Blomøy" fikk status som verneverdig skip.


Vi har operert mellom Brønnøysund og Tromsø som ytterpunkter og hatt anslagsvis ca 3000 gjester om bord. Folda i Salten har vært kjerneområdet for turer, men det har også vært atskillige turer mellom Rognan- Bodø- Lofoten- Steigen. Vi har etter hvert fått en kjerne av sertifiserte skippere og vil utdanne flere. Det er også pålegg om sikkerhetskurs for mannskapet. Begge disse realitetene koster oss mye.


To store arrangementer årlig; Røsvikbryggefesten og Trebåtdagan, er med på å legge det økonomiske grunnlaget for drift av to skuter med status som verneverdig: Krysseren "Blomøy" og kutteren og småkvalfangeren "Bolga". Det samme gjelder tilskudd fra kommuner og fra Riksantikvaren. Likevel er det først og fremst turer med folk på fjordene i Salten som legger grunnlag for bevaring av båtene både økonomisk og kulturelt.


Bevaring gjennom bruk er måten vi ser dette arbeidet kan lykkes på. Det er en glede å vise nye slekter, turister og lokalbefolkning båtene i drift i noe av det vakreste fjordlandskapet i verden!


Publisert: 22.03.11

bottom of page