En 38 år gammel pensjonist:
Salten Veteranbåtlag overtok båten sommeren 1991. Skroget er ikke ombygget, men egnarhuset, akterrekka og messa ble ombygd fra tre til aluminium og noe forstørret (ca 30 cm lengre messe). Nedgangen til skipperlugaren ble flyttet fra akterdekket til rett innenfor døra til messa med maskinromsdøra midt i mot. Styrhusfronten som opprinnelig var teak, ble skiftet ut med aluminium. Disse ombyggingene ble gjort på sekstitallet.

 

Eiere / redere:
Reder og skipper fra båtens første år, var Ragnvald Branum, Gjesøy i Rødøy. Han hadde båten sammenhengende fra 1953 til 1968; kun et avbrekk da hun var leid bort til Magne Bakkeland 1960 til juni 1961 på sildefiske. Fra 1968 til 1985 var det Nybakk i Stamsund som var eier. Fra 1985 til 1991 var det Ole Krokvik, Brønnøysund som var eier og reder.

 

Historier:
Blomøy var på slip i august 1968 på Kvaløy. Ragnvald Branum omkom lørdag 18.august 1968 på tur heim i en lettbåt. Han hadde lastet den gamle styremaskinen og en del andre ting om bord. Han ble aldri funnet. Tore Fredriksen forteller: Søndagen så jeg over mot huset til Branum. Han kom ut på trappa i skjortearmene. Gikk ut på marka og kjente på hesjene og sa noe. Så gikk han inn igjen. Lenger ut på dagen kom det beskjed om at Ragnvald var omkommet.

 

Vi har fått overlevert en hel del fortellinger fra båtens liv. Her følger de vi har skrevet ned:

 

Livet på banklinefiskeri var hardt.
Det var 6 timers gang fra Træna med ca 7 knops fart. Blomøy opererte som regel som aleinabåt. Vanligvis 8 mann om bord inklusiv kokk(e). Kokken delte køy med maskinisten og la seg når de andre dro bruket. De egna lina i lugaren og spydde i linestampen ved behov. Satte bruket og hadde bøyevakt. 6 timersvakter- satte- ventet-dro-egna-satte-venta-dro-egna osv.i 5 til 6 døgn i strekk. Blomøy leverte som oftest i Selsøyvik. Kokken lagde mat til 7-8 personer. Melkesuppe med risengryn og tilsatt kanelbark var mye brukt, men det ble ikke spart på maten. Det var småsteik og annen fin mat til tider, men det ble selvsagt mye fisk!

​

Finn Karstensen forteller:

Vi var på Finnmarka og på tur mot land. Branum sto i styrhuset og vi andre lå til køys. Det var dårlig vær. Bestmannen river opp lugardøra og roper at det er like før de går på grunn! Like etter står båten på et skjærog ruller fra side til side. Vi stormer opp på dekk og oppdager at skipperen er litt utafor. Vi kunne se Omgang fyr. Båten sto på skjæret og hogg. Like etter stoppet motoren fordi det var vatn i olja. Skipperen ba to mann sette ut lettbåten for å få satt et anker ut for å prøve å winche båten av. Lettbåten ble knust før de to kom om bord. Ei skikkelig storbåre kom veltende og slo Blomøy av grunnen. Båten drev da mot et annet skjær, men fikk motoren i gang like før det smalt på nytt. Etter dette la de i vei i riktig retning. Mannskapet roet seg i lugaren, men fikk en følelse av at sjøen kom inn fra feil kant og gikk for å sjekke. Da hadde skipperen samme kursen som sist; rett mot skjæra. Hilmar gikk da til Randolf og sa: Nu går du å lægg dæ! Han gikk uten et ord til køys!

 

Terje Halsan forteller:

Blomøy var med som hjelpebåt for Strømsnes på storsilda i 57/58. Det ble gjort et storkast og Blomøy holdt nota ut fra Strømsnes. Strømsnes ble fullastet og Blomøy tok resten. Notfolket satt i notbåten en stund som slep, men et plutselig uvær gjorde at de gikk over i Blomøy. Hun var mye lekk i sida under korten, men pumpa greide å holde unna en stund. Så måtte all silda sendes på havet for å lette båten. Notbasen hadde før vært med på forlis; så han var nesten hysterisk. Da de kom i havn, gikk notbasen over til sin skipper og klaget voldsomt og høylytt. Skipperen hørte på til basen var ferdig og sa:  Gjekk det folk? Notbasen:Nei. Skipperen: Så hold kjæft! Blomøy lå på Trænabanken. De hadde fått bra med kveite, torsk og brosme. En stor utenlandsk båt kommer sigende opp mot dem og roper om de har fisk. Eldor holder opp ei fin kveite og utlendingen setter full fart attover. Det blir sendt poser att og fram mellom båtene: Kveite og torsk en vei, tobakk og brennevin en annen vei. Da de ble fri for kveite og torsk og begynte å sende brosme, ble det mindre i returposen! Terje fikk ei kjempekveite opp langs rekka. Ragnvald sprang til og begge satte høttene i kveita. Allikevel revna taket og kveita forsvant. Ragnvald gikk uten et ord tilbake i styrhuset.. Hilmar forteller: Vi lå på Nordbanken og dro line. Brått slo en kjempeskavel inn over båten og rorgjengeren  mista grepet på rattet. Det snurret voldsomt rundt slik at gjennomgangsboltene røyk.(1/2 toms bolter!). Vi klarte å kile roret fast slik at det holdt.Arnfinn og jeg satte lys på enden av lina til kameratbåten da det kom en grov skavel innover babordsida. Den traff med full tyngde rett mot innersida av styrbord rekke og åpna nata langs hele fra styrhuset og framover. Ragnvald ser at det ble lekkasjer overalt framover på bakken og sier: Æ miste beint matløsta! Han gjorde hele jobben med drivinga sjøl. På Røstbanken på sekstitallet. Mannskap og skipper så at en kraftig skavel begynte å bryte innover mot båten forfra. Branum ga full fart og gikk båten gjennom skavelen og ut på andre sida! Den skavelen kunne gjort stor skade og feid flere mann over bord.

​

Terje forteller:

Bertha var kokke på Finnmarkstur. Det var sju mann og skipper om bord. Disse dro tidlig ut, men lå på land på natta. Berta hadde kokt skikkelig med ertersuppe slik at de skulle ha for flere måltider. Noen tok suppa om bord kvelden før og satte den under lugartrappa- rett ved ovnen! Utpå dagen ble mannskapet hungrig og skulle ha seg ertersuppe. De syntes den luktet noe underlig, men hadde ikke hjerte til å kaste god mat! Alle mann fikk magesjau! Mannen ved korten kom det særdeles brått på, så han hogg høtten i rekka og løp attover. Der satt det allerede en mann på bøtta, men han tok og treiv den unna ræva på han og klemte seg nedpå sjøl så snart buksa var av! Den andre måtte fortsette rett på dekk!

 

Harald forteller:

Vi var på tur fra Trænabanken og jeg sto til rors. Det var svært dårlig vær med dønning fra en kant og vindbåra fra en annen. En grufull stor skavel reiste seg brått og brøyt over hele båten og jeg så ingenting annet enn grønt hav fra styrhusvinduene. Ingen vinduer gikk i stykker mens båten bare ble klemt ned. Det var endeløse sekunder før jeg kjente at Blomøy ristet kraftig på seg idet hun begynte på oppturen. Da sjøen var rent av henne, var det ikke en laus ting å se. Alt på dekk var borte og egnarhuset så vi aldri noe mer til.  

Mannskaper vi har fått navn på:

Finnmarksturen 1956:
Hilmar Pedersen, Øresvik. Terje Halsan, Øresvik. Arvid Johansen, Ringen. Ragnvald Branum (skipper), Gjesøy. Vidar Fallmyr. Bertha Lines Halsan (kokke), Lines. Charles Johannessen. Hans Ludviksen. Aksel Ringen.

 

Mannskaper på andre turer:
Thorvald Johannessen (fast mannskap på storsilda) Knut Johannessen (sønn av Thorvald). Harald Storhaug.(1958) Greger Pettersen. Kalle Fjelleng, Sørfjorden. Eldor Johannessen, 8150 Rødøy (bør kontaktes for flere opplysninger). Fridtjof Hansen, Rødøy. Rolf Kalås, Sundøy. Einar Kalås, Sundøy. Anton Kalås. Anfinn Moen. Arne Jensen, Øresvik. Anny Kalås (kokke), Sundøy. Odd Karlsen. Idar Bakkeland, Reppasjøen.  

 

Einar Nybakk i Stamsund overtok Blomøy i 1968. Ole Krokvik, Brønnøysund, overtok båten i 1985.

(Per Reffhaug Januar 2000)